NO/Prabhupada 0002 - Madman Civilisation
Lecture on SB 6.1.49 -- New Orleans Farm, August 1, 1975
Harikeśa: Oversettelse..."På samme måte som når en sovende person handler i drømme i henhold til kroppen som er manifestert i drømmen, eller anser den kroppen for å være sitt selv, så identifiserer han seg med den nåværende kroppen, som ble ervervet som følge av tidligere religiøse eller irreligiøse handlinger, og er ute av stand til å vite om sitt tidligere eller framtidige liv."
Prabhupāda:
- yathājñas tamasā (yukta)
- upāste vyaktam eva hi
- na veda pūrvam aparaṁ
- naṣṭa-janma-smṛtis tathā
- (SB 6.1.49)
Det er der vi står. Dette er vårt framskritt i vitenskap, at vi ikke vet "Hva var jeg før dette livet og hva skal jeg bli etter dette livet?" Livet er fortsettelse. Det er åndelig kunnskap. Men de vet ikke engang at livet er fortsettelse. De tenker, "Ved en tilfeldighet har jeg fått dette livet, og det vil slutte etter døden. Det er ikke noe fortid, nåtid eller framtid. La oss nyte." Dette kalles uvitenhet, tamasa, uansvarlig liv. Så ajñaḥ. Ajñaḥ betyr en som ikke har noe kunnskap. Og hvem har ikke noe kunnskap? Tamasā. De som er i uvitenhetens kvalitet. Der er tre slags materiell natur, kvaliteter: sattva, raja, tamas. Sattva-guṇa betyr at alt er klart, prakāśa. Akkurat som at nå er himmelen dekket av skyer; det er ikke klart. Men over skyene er det solskinn, alt er klart. Og i skyene er det ikke klart. På samme måte, de som er i sattva-guṇa, for dem er alt klart, og de som er i tamo-guṇa, alt er uvitenhet, og de som er blandet, hverken sattva-guṇa eller tamo-guṇa, mellom stadie, de kalles rajo-guṇa. Tre guṇaer. Tamasā. Så de er kun interessert i den nåværende kroppen, bryr seg ikke om hva som kommer til å skje, og har ingen kunnskap om hva han var før. Der er et annet sted det er beskrevet: nūnaṁ pramattaḥ kurute vikarma (SB 5.5.4). Pramattaḥ, akkurat som en galning. Han vet ikke hvorfor han har blitt gal. Han glemmer. Og hva som kommer til å skje som følge av hans aktiviteter, vet han ikke. Galning.
Så denne sivilisasjonen, moderne sivilisasjonen, er akkurat som en galning sivilisasjon. De har ingen kunnskap om tidligere liv, ei heller er de interessert i det framtidige livet. Nūnaṁ pramattaḥ kurute vikarma (SB 5.5.4). Og fullt engasjert i syndige aktiviteter fordi de ikke har noe kunnskap om det tidligere livet. Akkurat som en hund. Hvorfor han har blitt hund, det vet han ikke, og hva han kommer til å bli etterpå? Så en hund kan ha vært statsministeren i sitt forrige liv, men når han får hundelivet, glemmer han. Det er også en annen virkning av māyā. Prakṣepātmikā-śakti, āvaraṇātmikā-śakti. Māyā virker på to måter. Hvis noen har blitt en hund som følge av hans tidligere syndige handlinger, og hvis han husker at "Jeg var statsminister; nå har jeg blitt hund", vil det være umulig for ham å leve. Derfor dekker māyā hans kunnskap. Mṛtyu (død). Mṛtyu betyr fullstendig glemsel. Det kalles mṛtyu. Så det erfarer vi hver dag og natt. Når vi om natten drømmer i en annen tilstand, annet liv, glemmer vi om denne kroppen, at "Jeg ligger. Kroppen min ligger i en meget fin leilighet, meget fint sengetøy." Nei. Anta at han slentrer på gata eller han er på en høyde. Så han blir, i drømme, han blir... Vi blir alle interessert i den kroppen. Vi glemmer den forrige kroppen. Så dette er uvitenhet. Så uvitenhet, jo mer vi blir hevet fra uvitenhet til kunnskap, er det suksess i livet. Og hvis vi holder oss i uvitenhet, er det ingen suksess. Det er å kaste bort livet. Så vår Krishnabevissthets bevegelse er for å heve en person fra uvitenhet til kunnskap. Det er hele formålet med den vediske litteraturen: å forløse en person. Krishna sier i Bhagavad-gita om de hengivne - ikke for alle - teṣāṁ ahaṁ samuddhartā mṛtyu-saṁsāra-sāgarāt (BG 12.7) Et annet:
- teṣāṁ evānukampārtham
- aham ajñāna-jaṁ tamaḥ
- nāśayāmy ātma-bhāva-stho
- jñāna-dīpena bhāsvatā
- (BG 10.11)
For spesielle - for hengivne... Han er tilstede i alles hjerte, men en hengiven som prøver å forstå Krishna, hjelper Han. Han hjelper. For de ikke-hengivne, de bryr seg ikke om... De er akkurat som dyr - spise, sove, sexliv og forsvar. De bryr seg ikke om noe, å forstå Gud eller deres forhold til Gud. For dem - de tror ikke det er noen Gud, og Krishna sier også,"Ja, det er ingen Gud. Sov." Derfor er sat-saṅga nødvendig. Denne sat-saṅga, satāṁ prasaṅgāt. Ved samvær med en hengiven vekkes vårt vitebgjær om Gud. Derfor trengs sentrene. Det er ikke unødvendig at vi åpner så mange sentre. Nei. Det er til gode for menneskesamfunnet.